Ferskvannsfisk i Norge: artene i vann og elver

Hvorfor Østlandet har flere arter enn Vestlandet

Etter istiden vandret mange fiskearter inn til Norge østfra, gjennom vassdrag som hang sammen med Sverige. Fjellene stengte veien videre vestover. Derfor har Østlandet og Finnmark arter som gjedde, abbor og karpefisk, mens Vestlandet stort sett bare har arter som klarer seg i saltvann, som ørret, røye, laks og ål.

Det betyr at hvilket vann du står ved, avgjør mye av hva du kan få. Et fjellvann på Hardangervidda og et lavlandsvann i Østfold er to helt forskjellige verdener.

Laksefisk i kalde og klare vann

I fjellet og i de kalde, klare innsjøene dominerer laksefiskene. De trives i oksygenrikt vann, og mange av dem biter godt både rett etter isgang og under isen om vinteren.

Rovfisk og karpefisk i lavlandet

I de næringsrike vannene i lavlandet, særlig på Østlandet, er det abbor og gjedde som gjelder for de fleste. Her finner du også karpefisk som mort og brasme, og i et fåtall vann gjørs.

Laks og sjøørret i elvene

Laks, sjøørret og sjørøye gyter i elvene, vokser seg store i sjøen og kommer tilbake for å gyte. Fisket etter dem i elvene er strengere regulert enn annet ferskvannsfiske, og sesongen bestemmes elv for elv.

Fiskekort, fiskeravgift og regler

Fisket i ferskvann tilhører grunneieren, så i de fleste vann og elver trenger du fiskekort. Det kjøpes fra grunneierlaget eller fiskeforeningen, ofte på nett. Barn og unge under 16 år kan som hovedregel fiske gratis etter innlandsfisk med stang og håndsnøre, men det finnes unntak.

Skal du fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye i vassdrag og er 18 år eller eldre, må du i tillegg betale den statlige fiskeravgiften før du fisker.

To regler gjelder overalt: Du kan ikke flytte levende fisk mellom vann eller bruke levende agnfisk, og utstyr som har vært brukt i et annet vassdrag, må være tørt eller desinfisert. Det er for å hindre at sykdom og fremmede arter sprer seg, blant annet lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Slik finner du fisken i ferskvann

Start der vannet endrer seg: innløp og utløp, dypkanter som stuper ut fra land, odder og steder med vegetasjon. Innløpene fører med seg mat og oksygen, og der står fisken ofte tett, særlig om våren og høsten.

Morgen og kveld er klassikerne, og overskyet vær med litt vind gir ofte bedre fiske enn blank sol. Om sommeren trekker ørret og røye dypere når vannet blir varmt, mens abbor og gjedde holder seg aktive i det grunne lenger.

Mer om hver art finner du i omtalene av blant annet ørret, røye, abbor og gjedde. Fisker du også på kysten, har vi en egen guide om saltvannsfisk i Norge.

Spørsmål og svar

Hvilken ferskvannsfisk er vanligst i Norge?

Ørreten. Den finnes i flere vann enn noen annen art, fra kystnære vann til høyfjellet, og det er den de fleste får som første fisk.

Hvor mange ferskvannsfisk finnes i Norge?

MinFangst-registeret har 45 arter ferskvannsfisk i nordiske vann, og i tillegg 12 arter som vandrer mellom elv og hav, som laks og sjøørret. Hele lista med bilder finner du i oversikten over fiskearter i Norge.

Trenger jeg fiskekort for å fiske i ferskvann?

Ja, i de fleste vann og elver. Fiskeretten tilhører grunneieren, og fiskekortet kjøper du fra grunneierlaget eller fiskeforeningen. Barn og unge under 16 år kan som hovedregel fiske gratis etter innlandsfisk med stang og håndsnøre.

Hvorfor er det færre fiskearter på Vestlandet?

Etter istiden vandret mange arter inn fra øst gjennom ferskvann, og fjellene stengte veien vestover. Vestlandet fikk derfor i hovedsak arter som tåler saltvann, som ørret, røye, laks og ål.